Veilder selskapstruktur

Bakgrunn

Denne veilederen er ment som hjelp til konsulenter som er registrert som 1 person AS eller ENK og som ønsker å søke på oppdrag som er klassifisert som "innleie" i de nye innleiereglene.

Mulige alternativer

Presenter liste over de forskjellige alternativene.

• Minste mulige AS
• Opprette eget SA
• Opprette DA eller ANS

Minste mulige AS ✅

For å kunne registrere seg som bemanningsforetak må en være minst 2 arbeidstakere og begge må kunne leies ut. Det er foreløpig ikke helt klart om en trenger en daglig leder for å tilfredsstille reelt underordningsforhold. Aksjeloven krever ikke at et AS har en daglig leder. I tilfeller der det ikke finnes en daglig leder vil styrets leder kunne ha denne rollen. Vi ser derfor for oss følgende muligheter:

1. 2 ansatte med en ekstern daglig leder
2. 2 ansatte med en ekstern styreleder

Etter diskusjon med advokat Magnus Nilstad og innspill fra Arbeidstilsynet er det mest sannsynlig behov for daglig leder for å tilfredsstille reelt underordningsforhold. Tross for at Arbeidstilsynet tok ikke stilling i saken, sa de følgende: Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i sin veileder om innleie avklart at arbeidstakeren må være i et underordningsforhold i den virksomheten som skal leie ut arbeidstakeren. Det reelle underordningsforholdet er en forutsetning for lovlig utleie fra et bemanningsforetak. Så, her vil dere måtte vurdere om dette vilkåret er oppfylt. Men siden det er frivillig å ha daglig leder i et AS vil det sannsynligvis være godt nok å ha en ekstern styreleder.

Skisse til løsning

To stykker går sammen om å stifte et bemanningsforetak. La oss anta en klassisk holdingstruktur med A AS (eid av A) og B AS (eid av B) som sammen eier "2AS-et" C AS. Noen forutsetninger for at dette skal fungere vil være:

• A og B må begge være ansatt i C AS. C AS kan ikke ha underleverandører som ikke er bemanningsforetak.
• A og B bør begge ha plass i styret. Man kan også ha i vedtektene at det skal være to daglige ledere, og at de dermed er et kollegium.
• A og B må motta en form for lønn fra C AS. Dette følger av bemanningsforetakforskriften.
• C AS vil være part i alle oppdragene, men trenger ikke være noe mer enn et gjennomstrømningsselskap.
• Man er ikke forpliktet til å legge igjen et overskudd i C AS, og det er rettslig adgang til å inngå "success fee"-avtaler, bonusavtaler, og lignende som kanaliserer overskuddet fra A til A AS og fra B til B AS, uten å måtte gå veien om utbytte.

Vi tror dette vil ivareta hensynet til at det skal være arbeidstakere i bemanningsforetaket (både A og B er arbeidstakere, da begge har et reelt underordningsforhold til et organ som består av andre enn bare dem selv). Det vil også ivareta hensynet til å ikke måtte prøve å forutsi utbytteregler, aksjeklasser, osv.

Opprette eget SA 🚫

Vår foreløpige konklusjon er at denne modellen ikke er "fit for purpose". Grunnen til dette er at det kan være vanskelig å få til reell samhandling i foretaket mellom AS og SA. Vi vil oppdatere denne beskrivelsen om det kommer ny informasjon som endrer denne forståelsen.

Samvirkeforetaket (SA) tilbyr i utgangspunktet flere fordeler, blant annet muligheten til å fordele overskudd basert på medlemmenes arbeidsinnsats. Videre kan et SA bli godkjent som bemanningsforetak.

Vi har vurdert følgende modell:

• SA eies av flere AS-meg selv.
• Eierne av disse AS-ene er samtidig fast ansatte i samvirkeforetaket.
• Overskuddet fordeles årlig basert på hver enkelts arbeidsinnsats.
• Et sentralt problem er at medlemmene i et SA må ha direkte samhandling med foretaket, og i den modellen vi har skissert, blir ikke dette kravet oppfylt. Vi har hatt en dialog om dette med advokat Tore Fjortoft, som har over 20 års erfaring med samvirkeforetak. Grunnen er at man er både ansatt og indirekte eier av nettverket, gjennom ASet sitt medlemsskap. Siden man er ansatt som privatperson vil arbeidet man utfører knyttes til denne juridiske enhente og man kan ikke uten videre fordele overskudd basert på innsats til denne personens AS (medlemmet i SA-et)